Datamaskinen føles som en moderne oppfinnelse, men historien strekker seg over nesten fire hundre år – fra mekaniske regnemaskiner på 1600-tallet, gjennom hullkort, radiorør og transistorer, til maskinen de fleste av oss nå har liggende i lomma. Underveis finnes det flere overraskelser enn de fleste framstillinger får med seg: den første programmereren var en kvinne, IBM var ikke først ute med den personlige datamaskinen, og det første programmet som ble kjørt på en norsk datamaskin var et spill. Her er hovedlinjene i utviklingen – inkludert den norske delen av historien, som sjelden får plass når fortellingen skrives i utlandet.

Datamaskinens historie

Datamaskinen føles moderne, men historien er lang: fra mekaniske regnemaskiner på 1600-tallet, gjennom hullkort og radiorør, til maskinen de fleste nå har i lomma. Her er hovedlinjene – inkludert den norske delen, som sjelden får plass i internasjonale framstillinger.

Milepælene

Fra mekanikk til teori

De første regnemaskinene var rene mekaniske innretninger. Pascal bygde en maskin som kunne addere i 1642, og Leibniz utvidet prinsippet til multiplikasjon på 1670-tallet. De kunne regne, men ikke programmeres.

Det avgjørende spranget kom på 1820-tallet med Charles Babbage. Difference Engine skulle beregne tabeller mekanisk, og den senere Analytical Engine hadde noe langt mer radikalt: en plan om en maskin som kunne styres av instruksjoner utenfra. Ada Lovelace beskrev hvordan en slik maskin kunne brukes til mer enn tall, og regnes derfor ofte som den første programmereren. Ingen av maskinene ble ferdigstilt i hans levetid.

Praktisk gjennombrudd fikk hullkortteknologien i 1890, da den amerikanske folketellingen ble gjennomført med hullkortmaskiner. Forrige telling hadde tatt nærmere åtte år å bearbeide; nå tok det måneder. Selskapet bak ble senere en del av det som skulle bli IBM.

Det teoretiske fundamentet kom i 1936, da Alan Turing beskrev en universell maskin som i prinsippet kunne utføre enhver beregning, forutsatt riktige instruksjoner. Det er denne ideen alle senere datamaskiner bygger på.

Rørenes tiår

Andre verdenskrig satte fart på utviklingen. Behovet for ballistiske beregninger og kodeknekking ga ressurser ingen sivil aktør kunne matche.

ENIAC sto ferdig i USA i 1945 og ble offentliggjort året etter. Den regnes som den første elektroniske universaldatamaskinen: den fylte et rom, veide tonn, og brukte titusenvis av radiorør som elektroniske brytere. Rørene ble varme, brant ut, og måtte skiftes stadig vekk.

Løsningen kom i 1947 med transistoren. Den gjorde samme jobb som et radiorør, men var langt mindre, kjøligere og mer pålitelig – og den er grunnen til at alt senere kunne krympe.

Programvaren utviklet seg parallelt. Grace Hopper laget den første kompilatoren i 1952, altså et program som oversetter forståelig tekst til maskinkode, og ledet senere arbeidet med programmeringsspråket COBOL. Uten den ideen ville programmering fortsatt vært forbeholdt spesialister.

Norges egen historie

Mens ENIAC er den kjente historien, har Norge sin egen. I mars/april 1954 sto NUSSE ferdig ved Sentralinstituttet for industriell forskning på Blindern – landets første elektroniske datamaskin.

Den ble bygget av en gruppe ledet av Thomas Hysing, sammen med Ole Amble og Tor Evjen, etter initiativ fra Utvalg for matematikkmaskiner under Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd. Konstruksjonen bygde på en britisk maskin, men mye av elektronikken måtte bygges opp fra bunnen fordi delene som kom fra England var i dårlig stand.

Teknisk var den beskjeden selv etter datidens målestokk: rundt 1000 radiorør, minne på 512 ord, og omtrent 500 addisjoner i sekundet. Den var følsom for svingninger i strømnettet, og fungerte best om kvelden når industrien i nærheten hadde slått av maskinene sine.

Det fineste ved historien er hva den ble brukt til først: et spill. Ole Amble hadde programmert en digital versjon av fyrstikkspillet NIM, og vant maskinen, skrev den ut «Hurra».

NUSSE var i drift til 1961, og ga norske forskere den første praktiske erfaringen med datateknologi. Det var også flere andre norske prosjekter i samme periode, blant annet en analog maskin ved NTH i Trondheim og en ved Forsvarets forskningsinstitutt.

Maskinen blir personlig

Mikroprosessoren i 1971 samlet regnekraften på én brikke, og gjorde det for første gang mulig å bygge en maskin liten og billig nok til et skrivebord.

Her er det verdt å rydde i en vanlig misforståelse. IBM PC fra 1981 var ikke den første personlige datamaskinen. Altair 8800 kom i 1975, og i 1977 kom Apple II, Commodore PET og TRS-80 – alle rettet mot vanlige forbrukere. Det IBM gjorde, var å sette en standard: arkitekturen ble kopiert av andre produsenter, og «PC» ble navnet på hele kategorien.

En tilsvarende presisering gjelder det grafiske grensesnittet. Apple Lisa fra 1983 var ikke den første maskinen med grafisk brukergrensesnitt. Xerox hadde Alto allerede i 1973 og solgte Star i 1981. Lisa, og året etter Macintosh, var derimot det som brakte vinduer, ikoner og mus ut til et bredt marked – og Microsoft fulgte med sin første Windows-versjon.

Internett og verdensveven

Også her blandes to ting sammen. Internett som nettverk stammer fra ARPANET, som ble satt i drift i 1969. Det var i mange år et verktøy for forskere og militære.

Det som gjorde nettet til allemannseie, var verdensveven – nettsider, lenker og nettleser – som Tim Berners-Lee utviklet fra 1989 og gjorde offentlig tilgjengelig tidlig på 1990-tallet. Da fikk vanlige folk en grunn til å koble maskinen sin til noe utenfor huset.

Resten av 1990-tallet handlet om utbredelse: nettleserne, søkemotorene, wifi mot slutten av tiåret, og en hel generasjon som møtte datamaskinen hjemme framfor på jobb.

Fra PC til lomme

Det store skiftet på 2000-tallet var ikke at datamaskinene ble kraftigere, men at de sluttet å se ut som datamaskiner. Smarttelefonen fra 2007 og utover ga folk mer regnekraft i lomma enn ENIAC hadde i et helt rom – og gjorde samtidig at «datamaskin» ble et ord folk sjeldnere bruker om utstyret de faktisk bruker mest.

I dag ligger utviklingen i skyen og i kunstig intelligens: tunge beregninger kjøres på servere langt unna, mens enheten din i praksis er et vindu inn. På sett og vis er vi tilbake ved starten, der noen få store maskiner gjorde jobben for mange – bare at «terminalen» nå ligger i lomma. Vi har sett nærmere på begge deler i artiklene om skytjenester og hva ChatGPT er.

Vil du lese mer om hvor teknologien er på vei, har vi også en artikkel om fremtidens teknologi.

Ofte stilte spørsmål

Hva var den første datamaskinen? ENIAC, ferdigstilt i 1945 og offentliggjort i 1946, regnes som den første elektroniske universaldatamaskinen. Mekaniske regnemaskiner og Babbages konstruksjoner kom lenge før.

Var IBM PC den første personlige datamaskinen? Nei. Altair 8800 kom i 1975, og Apple II, Commodore PET og TRS-80 i 1977. IBM PC fra 1981 satte derimot standarden som resten av bransjen fulgte.

Hvilken maskin hadde det første grafiske brukergrensesnittet? Xerox Alto fra 1973, og kommersielt Xerox Star fra 1981. Apple Lisa og Macintosh gjorde konseptet allment kjent.

Hva var Norges første datamaskin? NUSSE, som sto ferdig ved Sentralinstituttet for industriell forskning i Oslo i 1954 og var i drift til 1961.

Hva var det første programmet som ble kjørt på NUSSE? Et spill – en digital versjon av fyrstikkspillet NIM, laget av Ole Amble.

Er internett og verdensveven det samme? Nei. Internett er nettverket, med røtter i ARPANET fra 1969. Verdensveven er tjenesten med nettsider og lenker, utviklet av Tim Berners-Lee fra 1989.