En QR-kode tar under et minutt å lage, og de fleste generatorer er gratis. Det som skiller en kode som fungerer fra en som må trykkes på nytt, er noen få valg underveis: statisk eller dynamisk, riktig feilkorrigering, riktig filformat – og nok kontrast. Denne guiden går gjennom hele prosessen, og avslutter med noe som har blitt viktig i Norge det siste året: hvordan du unngår at koden din forveksles med svindel.

Statisk eller dynamisk

Dette er det første valget generatoren stiller deg overfor, og det viktigste.

En statisk kode har innholdet bakt inn i selve mønsteret. Den er gratis, utløper aldri, og er ikke avhengig av at noen tredjepart holder liv i en tjeneste. Til gjengjeld kan den ikke endres: er adressen først trykket, er den låst.

En dynamisk kode peker på en mellomlenke hos leverandøren, som videresender brukeren. Det gir to fordeler – du kan bytte destinasjon etter at koden er trykket, og du får statistikk over antall skanninger. Prisen er at du blir avhengig av leverandøren, og som regel av et abonnement.

Tommelfingerregel: skal koden vare lenge og peke på noe som ikke flytter seg, velg statisk. Skal den brukes i en kampanje der lenken kan endres, eller på materiell du ikke kan trykke om, er dynamisk verdt kostnaden.

Slik lager du koden

Ett steg fortjener ekstra oppmerksomhet: kopier adressen i stedet for å skrive den av. En bokstav feil gir en kode som ser helt normal ut, men som fører ingen steder – og feilen oppdages typisk når kassen med brosjyrer står på gulvet.

Feilkorrigering

QR-koder har innebygd feilkorrigering. Mønsteret inneholder bevisst overflødige data, slik at koden kan leses selv om deler av den er skrapet opp, tildekket eller skitten.

Du velger mellom fire nivåer: L tåler rundt 7 prosent skade, M rundt 15, Q rundt 25 og H rundt 30 prosent.

Jo høyere nivå, jo tettere blir mønsteret – og jo større må koden trykkes for å være lesbar. Velg H når du skal ha logo i midten eller henge koden utendørs, og M til vanlig bruk innendørs uten logo.

Format og design

Den vanligste tabben er å sende en PNG til trykkeriet. Den ser fin ut på skjermen og blir grøtete på en rollup. Vektorformater som SVG, EPS eller PDF kan skaleres til hvilken som helst størrelse uten kvalitetstap, og er det du skal sende videre til designer eller trykkeri.

Den nest vanligste tabben er kontrast. Kameraet må kunne skille de mørke modulene fra bakgrunnen, og en lys kode på lys bakgrunn – eller en fargekode som ligner underlaget – slutter ganske enkelt å fungere. Hold deg til mørkt på lyst.

Og la den hvite rammen rundt koden være i fred. Den tomme sonen er ikke luft designeren kan spare inn; den forteller kameraet hvor koden begynner og slutter.

Test før du trykker

Test aldri bare på din egen telefon. Prøv på både iPhone og Android, i godt lys og i dårlig lys, og fra den avstanden folk faktisk kommer til å stå.

Sjekk også at lenken går dit du tror, og at siden fungerer på mobil. En kode som leder til en nettside som ikke er tilpasset små skjermer, løser ingenting – vi har en gjennomgang av hva som kjennetegner gode nettsider hvis du vil måle effekten etterpå.

QR-svindel: dette bør du vite

Her har situasjonen endret seg, og det påvirker hvordan du bør bruke koder.

Falske QR-koder – kalt quishing – har fått fotfeste i Norge. Metoden er enkel: svindleren klistrer sin egen kode over den ekte, og sender folk til en falsk betalings- eller innloggingsside. I Kristiansand fjernet parkeringsselskapet over 20 falske klistremerker fra automatene sine på én dag i 2025, og nye dukket opp etter at saken ble kjent. Flere parkeringsaktører har vært rammet, og både politiet, banker og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har advart om metoden.

For deg som lager koder, betyr det to ting.

Publikum er blitt mer skeptiske, med god grunn. Skriv derfor tydelig hva koden fører til, og bruk gjerne en adresse folk kjenner igjen som din.

Fysisk plassering er blitt en sikkerhetssak. En kode trykket direkte på materialet er vanskeligere å overklistre enn et løst klistremerke. Sjekk kodene dine jevnlig hvis de henger i offentlige rom, og fortell kundene hvordan de kan vite at koden er ekte – for eksempel ved å oppgi et alternativ, som å skrive inn en kort adresse manuelt.

Skal du selv skanne en kode, gjelder det motsatte rådet: se etter klistremerker som er limt oppå noe annet, og les adressen i forhåndsvisningen før du åpner den. Mer om det i guiden vår til å skanne QR-koder trygt.

Valg av generator

De fleste gratistjenester er greie til statiske koder. Er du ute etter dynamiske koder, er det verdt å sjekke tre ting før du binder deg.

Om statiske koder virkelig er gratis for alltid, uten at de plutselig slutter å virke. Om omdirigeringsdomenet ser troverdig ut, eller om brukerne sluses gjennom en adresse ingen kjenner igjen. Og om tjenesten krever kortopplysninger for noe som presenteres som gratis.

Samler du inn skannestatistikk, husk at det utløser krav etter personvernregelverket – særlig hvis du kombinerer det med annen informasjon om brukerne.

Ofte stilte spørsmål

Er det gratis å lage en QR-kode? Ja, statiske koder er gratis hos de fleste generatorer, og de utløper ikke. Dynamiske koder krever som regel abonnement.

Kan jeg endre lenken etter at koden er trykket? Bare hvis du valgte dynamisk kode. En statisk kode er låst til det innholdet den ble laget med.

Hvilket filformat skal jeg sende til trykkeriet? SVG, EPS eller PDF. Disse er vektorbaserte og kan skaleres uten at koden blir uskarp.

Hvor liten kan koden være? Ikke mindre enn cirka 2 × 2 cm på trykk. Lang nettadresse gir tettere mønster og krever større kode.

Kan jeg ha logo i koden? Ja, hvis du bruker høy feilkorrigering og holder logoen liten. Test alltid resultatet på flere telefoner.

Hvorfor fungerer ikke koden etter at jeg endret fargene? Nesten alltid for dårlig kontrast. Koden må være mørk på lys bakgrunn, ikke omvendt eller i to like toner.