Skytjenester

skytjenester modeller

I dag er det fortsatt en del usikkerhet rundt dette med skytjenester, hva det egentlig er og hvordan de fungerer. I denne artikkelen håper vi på å kunne oppklare noen av de vanligste spørsmålene ved å dele informasjon om disse tjenestene. I dag er det tross alt flere og flere privatpersoner samt firmaer som velger å benytte seg av skytjenester, noe som betyr at kunnskapen om det behøver å bli bedre.

Datatilsynet forteller at privatpersoner som benytter seg av skytjenester bør selv vurdere hvor sikker løsningen er. Bedrifter og virksomheter som bruker skytjenester er selv juridisk ansvarlige og det er deres oppgave å sørge for at personopplysninger behandles etter personvernregelverket.

Hva er egentlig skytjenester?

Skytjenester er det ordet som vi idag bruker for å beskrive alt fra datalagring og dataprosessering til programvare tilgjengelig på servere som vil være tilgjengelig fra andre serverparker hvor alt er knyttet på nett. Det som vi kaller for serverparker er noe som kan kjennetegnes ved at de er skapt for dynamisk skalering, noe som igjen vil si at datakraften er noe som kan tilpasses til behovet for kapasitet. Kunden som benytter dette vil dermed selv kunne betale for det som brukes.

Det er mange slike eksterne serverparker som ikke er plassert i Norge, noe som skaper større utfordringer. Bedrifter som benytter seg av disse tjenestene må dermed sørge for at deres avtale med leverandøren av skytjenesten samsvarer med norske lover.

Ulike typer skytjenester

Mange tenker at alle skytjenester går inn under samme kategori, men det er faktisk vanlig å dele opp slike tjenester i ulike modeller hvor det er tre vanlige som brukes.

  • Den første er SaaS som står for “Software as a Service” eller programvare som tjeneste. Dette er en modell for levering som skjer over et nettverk hvor det er kunden som bruker leverandørs applikasjon eller applikasjoner på en nettsky. Det betyr at kunden ikke vil kunne ha kontroll over nettverk, operativsystemer, applikasjoner, lagringsmuligheter eller servere.
  • Neste modell er PaaS som står for “Platform as a Service” eller plattform som tjeneste. I denne modellen vil kunden innføre applikasjoner som enten er kjøpt eller utviklet av kunden selv, inn i leverandørens nettsky. Dette gjøres ved å bruke et programmeringsspråk samt verktøy som er støttet av denne leverandøren. I motsetning til SaaS modellen vil kunden har ha kontroll over sine egne applikasjoner, men fortsatt ingen kontroll over servere, lagringsmuligheter, nettverk eller operativsystemer.
  • Den siste av de tre modellene er IaaS som står for “Infrastructure as a Service” eller infrastruktur som tjeneste. Denne modellen skiller seg betraktelig ut fra de andre på grunn av flere ulike punkter. Modellen gjelder for leveranse av datainfrastruktur i form av en tjeneste over et nettverk. I denne modellen vil kunden selv ha kontroll over de relevante applikasjonene, operativsystemer, lagringsmuligheter og servere. I noen tilfeller vil kunden også ha kontroll over noen elementer i nettverket.

Skytjenester deles inn i andre modeller

De tre modellene som er nevnt ovenfor er de tre vanligste skytjenester etter å ha delt de opp i ulike tjenestemodeller. Skytjenester kan derimot også deles inn i andre leveransemodeller som ikke er like ofte brukt men som er tilgjengelig.

Disse er det som beskrives som allmenn tilgjengelig sky eller “public cloud”. Denne skytjenesten gjøres tilgjengelig av selve leverandøren og er altså tilgjengelig for absolutt alle kunder. Den neste er privat tilgjengelig sky eller “private cloud”, som er akkurat det den høres ut som. Skytjenestene her vil gjøres tilgjengelig for de virksomhetene som skytjenesten er skapt for. Denne modellen kan tilpasses spesifikke kundebehov på en helt annen måte enn hva en offentlig sky kan. Sist men ikke minst er hybridskyen eller “hybrid cloud” som enkelt og greit er en blanding av de to modellene nevnt ovenfor.