IKT-bransjen i Norge: næringen, tallene og utdanningen
IKT er blitt en av de viktigste næringene i norsk økonomi, og teknologien er samtidig en forutsetning for utviklingen i nesten alle andre bransjer. Men hva betyr egentlig begrepet, hvor stor er næringen, og hvilke veier fører inn i den? Her får du en oppdatert oversikt over IKT-bransjen i Norge.
Hva er IKT?
IKT står for informasjons- og kommunikasjonsteknologi, og er et samlebegrep for teknologi som brukes til å samle inn, lagre, behandle, overføre og presentere informasjon. I dagligtale brukes ofte IT om det samme. Tidligere var forkortelsen EDB – elektronisk databehandling – vanlig, men den er lite brukt i dag.
Begrepet dekker både programvare og maskinvare. IKT-utstyr omfatter alt fra skjermer, tastatur og datamus til skrivere, skannere, kameraer, operativsystemer og applikasjoner. Tradisjonelt deles utstyret inn etter funksjon: inndata, databehandling, utdata og datalagring.
Hvor stor er næringen?
IKT-næringen i Norge er betydelig, og har vokst raskere enn nesten alle andre bransjer. Teknologinæringen sysselsetter rundt 110 000 personer, og verdiskapingen passerte 213 milliarder kroner i 2022.
IKT-næringen i Norge – nøkkeltall
Sysselsatte Rundt 110 000 personer i teknologinæringen (2022) Verdiskaping Over 213 milliarder kroner (2022) Verdiskaping per ansatt Om lag 1,9 millioner kroner i året – høyere enn i industri, varehandel og bygg/anlegg Vekst i sysselsetting Over 32 % siden 2015, mot 9 % for arbeidslivet samlet Geografisk spredning 60 % av de sysselsatte jobber utenfor Oslo Største fagområder IT-drift, systemutvikling og infrastruktur Kompetansebehov Anslått behov for rundt 40 000 flere med IT-utdanning fram mot 2030 Tallene er hentet fra bransjerapporter og offentlig statistikk, og oppdateres jevnlig.
To tall er verdt å merke seg spesielt. For det første er produktiviteten høy: hver ansatt i næringen skaper verdier for om lag 1,9 millioner kroner i året, mer enn i industri, varehandel og bygg og anlegg. For det andre er dette ikke et Oslo-fenomen – selv om det er en konsentrasjon i hovedstadsområdet, jobber 60 prosent av de sysselsatte andre steder i landet.
Samtidig er den norske IKT-sektoren liten sammenlignet med mange andre land, og Norge importerer mer IT-tjenester enn vi eksporterer. Det pekes ofte på som et uutnyttet vekstpotensial.
Bransjeorganisasjonene
To organisasjoner står sentralt når IKT-næringens interesser skal fremmes.
IKT-Norge er en interesseorganisasjon for leverandører innen telekommunikasjon, programvare, datateknisk utstyr og konsulentvirksomhet. Den ble opprettet i 1998 gjennom en sammenslåing av tre eldre bransjeforeninger, og arbeider blant annet for økt bruk av IT i norsk samfunns- og arbeidsliv.
Abelia er NHOs landsforening for teknologi- og kunnskapsvirksomheter, etablert i 2001. Med rundt 2 900 medlemsbedrifter innen IT, telekom, forskning, undervisning og konsulentvirksomhet er den den største av de to, og medlemmene sysselsetter godt over 65 000 årsverk.
Begge er sentrale i den løpende debatten om digitalisering, kompetanse og rammevilkår for næringen.
Utdanning innen IKT
Utdanningstilbudet har endret seg betydelig de siste årene, og her går mange eldre kilder feil.
Yrkesveien starter i dag med Vg1 informasjonsteknologi og medieproduksjon, et utdanningsprogram som ble innført høsten 2020. Etter Vg2 informasjonsteknologi går man ut i lære, og kan ta fagbrev i IT-driftsfaget eller IT-utviklerfaget. Dette erstattet det tidligere IKT-servicefaget, som ble faset ut med fagfornyelsen. De nye fagene er mer spesialiserte, med IT-drift rettet mot infrastruktur, nettverk og brukerstøtte, og IT-utvikling rettet mot programmering.
Utdanningsveier innen IKT
Videregående (yrkesfag) Vg1 informasjonsteknologi og medieproduksjon, deretter Vg2 informasjonsteknologi. Fører fram til fagbrev i IT-driftsfaget eller IT-utviklerfaget. Videregående (studiespes.) Programfagene informasjonsteknologi 1 og 2 gir grunnlag for videre studier. Fagskole Yrkesrettet høyere utdanning innen blant annet nettverk, utvikling og IT-sikkerhet. Høyskole og universitet Bachelor- og masterprogrammer ved blant annet OsloMet, Universitetet i Agder, Høgskolen i Østfold og NTNU. Etter- og videreutdanning Kortere kurs, sertifiseringer og bedriftsinterne opplæringsløp for dem som er i jobb.
På universitets- og høyskolenivå tilbys IKT-utdanning en rekke steder, blant annet ved OsloMet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus), Universitetet i Agder, Høgskolen i Østfold og NTNU. Tilbudene spenner fra bachelorgrader til master og sivilingeniørstudier innen områder som systemutvikling, informasjonssikkerhet og mobilkommunikasjon.
Kompetansebehovet framover
Dette er næringens største flaskehals. Beregninger anslår at Norge vil trenge rundt 40 000 flere personer med IT-utdanning fram mot 2030, og at et vedvarende gap kan koste samfunnet betydelige beløp i tapt verdiskaping.
Behovet er ikke begrenset til IT-bedriftene. Tre av fire NHO-bedrifter oppgir at de trenger mer IKT-kompetanse, og teknologiforståelse etterspørres i alle sektorer – fra helse og industri til offentlig forvaltning. Nettopp derfor er det verdt å bygge grunnleggende digital kompetanse uansett yrke, noe vi ser nærmere på i artikkelen om hvordan bli mer teknisk kyndig.
IKT i arbeidsliv og hverdag
Digitaliseringen har endret hvordan vi jobber. Skyløsninger, samarbeidsverktøy og hjemmekontor er blitt en normal del av arbeidshverdagen for mange, og vi går gjennom verktøyene i artikkelen om programvare for fjernarbeid.
Norge scorer høyt internasjonalt på digitale ferdigheter i befolkningen og på digitalisering av offentlige tjenester. Samtidig ligger vi lavere når det gjelder å ta i bruk teknologier som kunstig intelligens og robotikk i næringslivet – noe som henger sammen med at vi har relativt få IKT-spesialister. Hvor utviklingen går videre, ser vi nærmere på i artikkelen om fremtidens teknologi.
Ofte stilte spørsmål (FAQ)
Hva betyr IKT?
IKT står for informasjons- og kommunikasjonsteknologi, og omfatter teknologi for innsamling, lagring, behandling, overføring og presentasjon av informasjon. IT brukes ofte om det samme.
Hva er forskjellen på IKT og EDB?
EDB (elektronisk databehandling) var det eldre begrepet, og brukes lite i dag. IKT er bredere og omfatter også kommunikasjonsteknologi.
Hvor mange jobber i IKT-bransjen i Norge?
Teknologinæringen sysselsetter rundt 110 000 personer, og sysselsettingen har vokst med over 32 prosent siden 2015 – langt raskere enn arbeidslivet ellers.
Finnes IKT-servicefag fortsatt?
Nei. Faget ble faset ut med fagfornyelsen i 2020 og erstattet av utdanningsprogrammet informasjonsteknologi og medieproduksjon, med fagbrev i IT-driftsfaget eller IT-utviklerfaget.
Hvor kan man studere IKT i Norge?
IKT-utdanning tilbys blant annet ved OsloMet, Universitetet i Agder, Høgskolen i Østfold og NTNU, i tillegg til en rekke fagskoler.
Er det behov for flere med IT-kompetanse?
Ja. Anslag peker på et behov for rundt 40 000 flere med IT-utdanning fram mot 2030, og behovet gjelder alle sektorer, ikke bare IT-bedriftene.
