ChatGPT har på få år gått fra å være et nisjeverktøy til noe de fleste har hørt om og mange bruker daglig. Denne artikkelen forklarer hva den faktisk er, hvorfor den av og til tar helt feil, hvordan du skriver spørsmål som gir bedre svar – og hva som gjelder for personvern, skole og arbeidsliv i Norge.

Hva er ChatGPT?

ChatGPT er en chatbot bygget på kunstig intelligens, utviklet av OpenAI. Du skriver et spørsmål eller en oppgave i vanlig språk, og får svar tilbake i samtaleform.

Teknisk sett er den en stor språkmodell, trent på enorme mengder tekst. Navnet er en forkortelse for «generative pre-trained transformer», altså en generativ, forhåndstrent modell av typen transformer.

Det avgjørende å forstå er hva den gjør når du spør: den slår ikke opp et fasitsvar i en database. Den beregner hvilke ord som sannsynligvis hører hjemme i et svar på nettopp ditt spørsmål, ett ord om gangen, basert på mønstre i treningsdataene.

Det forklarer både styrken og svakheten. Styrken er at den kan formulere seg om nesten hva som helst, tilpasse nivå og form, og holde tråden gjennom en samtale. Svakheten er at et svar som er formulert med full overbevisning, ikke nødvendigvis er riktig – modellen skiller ikke mellom det den «vet» og det den konstruerer.

Hallusinasjoner

Fenomenet der modellen finner på detaljer som høres troverdige ut, kalles hallusinasjoner. Den kan oppgi årstall som ikke stemmer, sitere personer som aldri har sagt det, eller vise til kilder og paragrafer som ikke finnes.

Det som gjør dette krevende, er at feilene sjelden ser ut som feil. En oppdiktet kildehenvisning har samme form som en ekte, og et galt årstall står like selvsikkert som et riktig.

Praktisk regel: jo mer spesifikt og etterprøvbart et utsagn er, desto viktigere er det å kontrollere det. Generelle forklaringer av et fagfelt er sjelden problemet. Tall, navn, datoer, lovhenvisninger og kilder er det.

Slik skriver du bedre spørsmål

Kvaliteten på svaret henger tett sammen med hvordan du spør. Fire grep gjør mest forskjell.

Vær konkret. «Skriv om solenergi» gir et generisk svar. «Skriv en faglig tekst på 300 ord om solceller, for elever på videregående» gir noe du kan bruke.

Gi kontekst. Fortell hvem teksten er for, hva den skal brukes til, og hvilket nivå leseren har.

Sett rammer. Angi lengde, stil og struktur – avsnitt, punktliste eller tabell.

Iterer. Det første svaret er et utkast, ikke et resultat. Be om endringer: «gjør språket enklere», «legg til konkrete eksempler», «kort ned til halvparten».

Et mer avansert grep er å gi modellen en rolle og et eksempel: «Du er en erfaren norsklærer – forklar dette for en tiendeklassing», eller «her er en tekst jeg har skrevet; skriv et nytt avsnitt i samme stil». Ett eller to eksempler gir ofte langt mer konsistente svar enn en lang forklaring.

Bruk den til å lære, ikke bare til å slippe unna

Den mest undervurderte bruken er som privatlærer.

Be om forklaringer på flere nivåer av samme tema – først som til en nybegynner, så mer avansert – og legg merke til hva som forsvinner mellom versjonene. Be om analogier for abstrakte begreper. Be om øvingsoppgaver med fasit, og løs dem selv før du ser svaret.

Brukt slik blir verktøyet noe som gjør at du forstår stoffet bedre. Brukt som ren tekstgenerator gir det en ferdig besvarelse og ingen læring.

En arbeidsflyt som fungerer

For lengre tekster er det mest effektivt å bruke modellen i flere steg framfor å be om alt på én gang:

1. Be om en disposisjon.
2. Be om utkast til ett hovedpunkt av gangen.
3. Rediger selv – dette steget kan ikke hoppes over.
4. Be til slutt om en oppstramming av språket, eller en ingress basert på din ferdige tekst.

Du beholder kontrollen over innholdet, men kommer raskere fra idé til utkast. Skal du jobbe videre med teksten i et vanlig tekstbehandlingsprogram, har vi en guide til Word Online.

Personvern, skole og jobb

Aldersgrensen er 13 år, og brukere mellom 13 og 18 skal ha samtykke fra foresatte.

Grunnen til at du ikke bør lime inn sensitiv informasjon, er konkret: i forbrukerversjoner kan det du skriver bli brukt til videre trening av modellen med mindre du slår det av i innstillingene. Det gjelder personopplysninger, passord, kundedata og interne dokumenter.

For skolen gjelder noe som overrasker mange: en skoles bruk av generativ KI kan ikke bygge på samtykke fra elever eller foresatte. Skoleeier må ha et selvstendig behandlingsgrunnlag og en databehandleravtale med leverandøren. Derfor har flere fylkeskommuner ikke godkjent den kommersielle tjenesten til bruk i opplæringen, og flere kommuner har i stedet utviklet egne chatboter der personopplysninger ikke lagres.

På jobb bør du sjekke arbeidsgivers retningslinjer før du tar verktøyet i bruk på reelle oppgaver. Mange virksomheter har egne godkjente løsninger nettopp fordi den åpne tjenesten ikke er vurdert som forsvarlig for interne data.

I både studier og arbeid bør du dessuten være åpen om når KI er brukt. Det er også verdt å være klar over at KI-generert tekst reiser uavklarte spørsmål om opphavsrett – innholdet kommer «ferdig», men er ikke uten videre fritt.

Hva den ikke bør brukes til

Modellen gir gjerne detaljerte svar om helse, jus og økonomi. De kan være nyttige for å forstå begreper og forberede spørsmål til en fagperson – men de er ikke et grunnlag for beslutninger. Konsekvensen av et feilaktig svar er for stor, og modellen kjenner verken saken din eller norsk regelverk i detalj.

Den er heller ikke en søkemotor. Selv når den henter informasjon fra nettet, bør henvisninger kontrolleres mot originalkilden.

Vil du lese mer om hvordan teknologien påvirker hverdagen, har vi en gjennomgang av fremtidens teknologi og en artikkel om å bli mer teknisk kyndig.

Ofte stilte spørsmål

Hva er ChatGPT? En chatbot basert på en stor språkmodell fra OpenAI. Den genererer svar ord for ord ut fra mønstre i treningsdata, i stedet for å slå opp fasitsvar.

Hvorfor tar den noen ganger feil? Fordi den beregner sannsynlige formuleringer framfor å hente verifiserte fakta. Feilene kalles hallusinasjoner og rammer oftest årstall, tall, sitater og kildehenvisninger.

Hva er aldersgrensen? 13 år, og brukere mellom 13 og 18 år skal ha samtykke fra foresatte.

Kan elever bruke ChatGPT i skolen? Skolens bruk kan ikke bygge på samtykke fra elever eller foresatte. Skoleeier må ha behandlingsgrunnlag og databehandleravtale, og flere fylkeskommuner har ikke godkjent den kommersielle tjenesten til undervisning.

Kan jeg lime inn jobbdokumenter? Ikke i den åpne tjenesten uten at arbeidsgiver har godkjent det. I forbrukerversjoner kan innholdet brukes til videre trening med mindre du slår det av.

Hvordan får jeg bedre svar? Vær konkret, oppgi målgruppe og format, gi gjerne modellen en rolle og et eksempel – og be om forbedringer i flere runder i stedet for å forvente et ferdig svar med én gang.